Kanin — informasjon, fakta, bilder og video

Fakta om Kanin

Aller først, en liten påminnelse om hva man bør huske før man skaffer seg kanin som kjæledyr:

Har jeg tid nok?

Kaninen trenger noen timers løpetid utenfor buret hver dag, hvis den ikke får bo fritt inne. Pluss stell og kos selvfølgelig. Den trenger daglig nytt vann, mat og høy, ofte er det også lurt å bytte strø i dokassen/buret daglig eller annenhver dag.

Har jeg plass?

Den trenger plass å løpe på, og egen plass til hjemmet sitt enten det er et bur eller et hjørne med dokasse og høy.

Har jeg penger til uforutsette utgifter som veterinær?

Kaninen kan leve i opptil 20 år hvis man er riktig heldig, vet jeg at jeg har mulighet til å ha den så lenge?

Dette er viktige ting å tenke på, kaninen er et like stort ansvar som en katt eller hund og ikke et godt impulskjøp. Den er sosial av natur, og hvis man får dårlig tid selv etter en stund kan det være lurt å tenke på anskaffelse av en venn til den. Da må begge kastreres/steriliseres, og man må huske på god nok plass. Les mer om dette senere i artikkelen.

Mange tror kaninen kan sitte i et lite bur dagen lang og være fornøyd så lenge den har mat og vann. Dessverre må jeg si at dette ikke er godt nok. Det er vel ikke godt nok for noen levende vesener. Kaniner er både sosiale og aktive, og kan bli syke av for lite mosjon og ensomhet. For lite mosjon kan føre til fysiske plager fordi de ikke beveger seg og holder musklene ved like, og den risikerer å bli overvektig akkurat som oss. Ensomhet gir en passiv kanin som ikke har det bra. En fornøyd kanin kjennetegnes ved at den er aktiv og våken i skumringstidene – morgen og kveld. Den spiser høy og pellets med god appetitt, og undersøker omgivelsene. Den slenger seg gjerne over på siden, ligger slik og koser seg litt før den kanskje hopper videre. Kanskje setter den også fart over gulvet og gjør små gledeshopp i luften hvis den er i virkelig godt humør. En trygg og fornøyd kanin er viktig for å ha glede av samværet med den, siden en utrygg kanin helst vil gjemme seg i huset sitt eller under sofaen og ikke ha kontakt med deg.

En måte å ha kanin på, er å ha et bur på minst 100x50cm – helst større. Man kan ha burdøra stående åpent mens man er hjemme og kan passe på hva kaninen gjør, hvis man ikke vil kaninsikre rommet den er i. Da kan kaninen selv velge hvor den vil være. En annen måte er å sikre alle ledninger og annet man ikke vil ha gnagemerker på, og la kaninen være fri i huset til alle tider. Den trenger da en dokasse med dopellets og høy, siden de liker å spise og gå på do samtidig. Det er da lurt at den har sitt eget hjørne slik at den vet hvor den skal gå på do og spise/drikke. Dette fungerer veldig bra, så lenge kaninen husker å gå til kassen sin for å gjøre fra seg. Kaniner er renslige dyr, og stort sett lette å få til å gå på en dokasse. Særlig hvis kaninen er kastrert/sterilisert, siden den da ikke lenger har noe markeringsbehov. Kaniner, særlig hannene, markerer reviret sitt ved å spraye urin rundt omkring og ofte også lorte overalt, noe som er ukoselig inne. Kastrering/sterilisering anbefales uansett, da kaninen blir mye mer harmonisk og grei å ha med å gjøre etterpå, og hunnkaninene er utsatt for livmorskreft om de ikke steriliseres. Mye aggressiv atferd kommer fra kjønnshormonene.

En annen løsning er å kjøpe kompostgjerder på Biltema, og bruke disse som inngjerding. Men det ser jo ikke like pent ut som et bur eller ikke bur.

Man kan også ha kaninen ute, men da anbefales det å ha to (kastrerte) sammen, slik at ikke en ensom kanin blir stående ute i hagen. Det ser utrolig trist ut, og man får jo som oftest vært lite sammen med kjæledyret sitt når det ikke er inne med en selv. Hvis man skal ha to sammen, må helst begge være kastrert/sterilisert, og ha god nok plass til å være litt i fred for hverandre. En hann og en hunn går oftest best sammen, men to hunner eller to hanner kan også fungere hvis man introduserer de riktig for hverandre og passer på at de blir venner. Man kan ikke bare plassere en ny kanin i buret til den man har fra før, da må den ”gamle” forsvare reviret sitt. Introduksjonen bør foregå et sted ingen av dem har vært før, og helst bør de være en stund sammen (så lenge de ikke slåss voldsomt) før de plasseres der de skal bo. En lur metode er faktisk å ha de begge i et reisebur mens man tar en liten kjøretur, fordi de da kan søke trøst hos hverandre i den utrygge situasjonen. Men det er viktig at de ikke får lov å slåss hvis de gjør det.

Det er lurt å bestemme seg for hvordan man ønsker at kaninen skal bo, før man går til anskaffelse av dyret. Slik kan man ha alt klart før den ankommer. Det kan også være lurt å ha begrenset område i begynnelsen uansett, for å få den dotrent. Egnede dokasser er alle kasser som er store nok til å romme kaninen, med litt høye kanter slik at den ikke får tisset utenfor fordi den presser seg inntil kanten. Yesterdays News er et veldig godt papirbasert strø til å ha i dokassen. Det er viktig å ikke bruke kattesand, pga at når kaninen spiser blindtarmslorten sin kan den lett få i seg noe av strøet, og kattesand er ikke bra for tarmsystemet.

La oss også gjøre det klart, at kaninen er ikke i gnagerfamilien til tross for at det synes å være en vanlig oppfatning. Den tilhører Leporidae familien i Lagomorpha ordenen. De er drøvtyggende planteetere, men i stedet for å gjøre som kuene (som også er drøvtyggere) lager de noe som heter blindtarmslort og spiser denne umiddelbart ettersom den kommer ut. I tillegg lager de også vanlig lort, som skal se store og litt lyse ut ved riktig kosthold. Man skal helst kunne se rester av høy i lorten, da vet man at kaninen spiser nok høy.

Kaninens kosthold skal bestå av kaninpellets og høy. Høyet er det viktigste kaninen spiser – 80% av alt den spiser bør være høy - og må være av god kvalitet. Grønt, støvfritt og med en frisk og god gresslukt. Ofte kan man få tak i flere ulike typer høy så det er bare å prøve seg frem til hva kaninen spiser mest av, og så fortsette å kjøpe det. Ofte kan man dra i en stall og spørre om å få kjøpe litt høy der, det vil bli billigere enn i dyrebutikken. Kaninpelletsen bør helst bestå av mer enn 20% fiber, og helst bør det være lavere proteininnhold enn fiberinnhold. Det er ikke like lett å få tak i god kaninpellets over hele landet, men Felleskjøpets Kalle fôr bør de fleste få tak i. Kalle er ikke den beste pelletsen, men likevel mye bedre enn ulike blandinger man får i dyrebutikker. Ikke la deg lure av kaninen på pakkene, det er mye som ikke egner seg for kanin selv om det er ment for kaniner. Særlig ulike typer godterier og gnagestenger er ikke bra for kanin, gi grønnsaker i stedet. Andre gode pelletstyper er Oxbow og Prestige Cuni Complete, som fåes kjøpt på noen veterinærklinikker. www.kanicare.no importerer Oxbow produkter, som er et godt kvalitetsmerke, og de har en egen side med forhandlere av dette. Veiledende mengde pellets er 20 gram pr kg anbefalt kroppsvekt. Så hvis man har en kaninrase som skal veie ca 2 kg, skal den få 40 gram pellets i døgnet. Også når den er baby, den trenger ikke fri tilgang til pellets, bare til høy og vann. Man kan gjerne følge med på vekten og justere mengden pellets hvis den går opp/ned i vekt. Noen trenger mer mens andre trenger mindre pellets.

I tillegg setter kaniner svært pris på ulike grønnsaker og kvister, men all ny mat bør introduseres forsiktig. Kaniner har sarte mager og tåler ikke så godt plutselige forandringer i kosten. Gulrot og brokkoli bør begrenses, da gulrot inneholder usunt mye sukker, og brokkoli kan gi luft i magen. Potet, knekkebrød, brødskalker og løk er ikke kaninmat. Stangselleri (oppdelt), mørkegrønne salater, fennikkel, tomat (ikke det grønne), knollselleri, reddik, artisjokk, squash, pastinakk og urter er godt for kaninmager i moderate mengder. Kvister fra stenfrukt-trær (kirsebær, morell, plomme) er giftige, men feks rognebær og kvister fra rognetreet er veldig snacks og lett å finne. Epletre kvister er også godt, men egentlig kan de spise nesten alle typer kvister og bartrær. Det er likevel viktig at de ikke får så mye ekstra mat at de slutter å spise høyet sitt. Et godt tips er å bruke grønnsakene som metode for å få kaninen trygg på deg, håndmating med sånn god snacks er supert. Høyet er det viktigste de spiser uansett hvordan man vrir og vender på ting. www.medirabbit.com har en illustrert matliste som er veldig informativ, og der finnes også informasjon om andre ting som har med kanin å gjøre.

Kaniner er også svært utsatt for forstoppelse, det merkes ved at den ikke lorter på en lang stund. I tillegg blir den kanskje sittende roligere enn vanlig, og er uvillig til å flytte seg noe særlig. Hvis man mistenker forstoppelse er det viktig å prøve å få den til å røre seg litt, kanskje massere lett på magen og gjerne gi den litt renset parafin med en sprøyte uten spiss. Så bør man følge nøye med på dokassen. Hvis den ikke lorter på ca et døgn kan det være nødvendig med veterinær, da forstoppelse kan ende i dødsfall.

Kaninen bør kjøpes av en seriøs oppdretter, fordi dyrebutikker ofte tar inn blandinger hvor foreldrenes medisinske historie enten er tvilsom eller uviss, og man kan risikere å få en kanin med dårlige tenner eller andre helseproblemer, i verste fall dør den tidlig. Det er både dyrt og trist. Seriøse oppdrettere kjennetegnes ved at de vet bakgrunnshistorien til foreldredyrene, og hvis man tar seg bryet med å spørre og grave litt, luker man raskt ut de som ikke er seriøse. Useriøst oppdrett omfatter også snille familier som plutselig fikk kull på kjæledyret sitt. Jeg vil også anbefale å undersøke litt om de ulike kaninrasene, da det faktisk er mange å velge i og ofte er det forskjell på oppførselen til de ulike rasene.

En annen fordel med seriøst oppdrett, er at kaninungen ofte er blitt tilstrekkelig håndtert, og dermed ikke så redd for mennesker. Kaninen er et byttedyr, noe som er dypt i naturen og instinktet dens. Det betyr at det meste er skummelt før den blir vant til det; høye lyder, folk som går forbi, hender som skal rydde i buret eller ta på kaninen, osv. Alt må tilvennes på en rolig måte, så blir kaninen raskt trygg på sin nye familie. Det er lurt å la kaninen i fred de første dagene, til den begynner å utforske på egen hånd. Da kan man gjerne sette seg slik at kaninen selv kan ta kontakt med deg. Det er en langtekkelig prosess å få kaninen helt trygg, hvis ikke den er naturlig trygg fra første stund selvsagt, men man får så uendelig mye igjen for investeringen hvis man er tålmodig nok. En trygg og sosial kanin gir minst like mye glede som et hvilket som helst annet kjæledyr, det bare tar litt lenger tid å komme dit. Unngå å bære kaninen før den er trygg på deg, såfremt det ikke er helt nødvendig. Den bør riktignok lære å bli håndtert, det er viktig å kunne klippe klør og undersøke den, men det er lurt å ta ting i rett rekkefølge. Det betyr at det er lurt å vente med å håndtere for mye til den ikke er så redd lenger. Hvis kaninen først blir skremt, kan det være vanskelig å bygge opp tilliten igjen. Tålmodighet og mye håndtering på riktig måte er alfa og omega for disse dyrene.

Hvis man ønsker en trygg kanin fra første dag, er det nok best å få en kanin fra dyrebeskyttelsen eller en annen voksen kanin som er mye håndtert. Disse kaninene er ofte voksne og mye håndtert, dermed ikke redde for mennesker slik kaninunger oftest er. Det er forståelig at man helst vil ha en baby, men kaniner er faktisk ikke slik at det er nødvendig å ha de fra de er små. De knytter seg lett til nye mennesker, og hvis de først er trygge på mennesker gjelder det alle, ikke bare familien.

Tilslutt er det også viktig å huske at kaniner er individer de også, dermed kan det være store personlighetsforskjeller. Det kan være lurt å tenke over oppførselen heller enn utseende når man velger kaninen sin.

Og selv om kaninbabyer er veldig søte, anbefales det ikke å sette kull på kaninen. Det finnes så utrolig mange kaniner som allerede trenger nye hjem, at det er uansvarlig å sette flere til verden. Overlat avl til seriøse oppdrettere som vet hva de gjør og har en plan med avlen sin, så slipper vi altfor mange hjemløse kaninskjebner.